5 ting du trenger for å starte et farekommunikasjonsprogram


Image Source: https://www.pexels.com/photo/action-adult-boots-boxes-209230/

Tenk deg at du er sikkerhetsansvarlig for kjemikalieselskapet ditt, og en av operatørene fortalte deg dette spørsmålet: «Vi jobber med kjemikalier. Hvordan vet du at selskapet er trygt og at kjemikaliene ikke vil gjøre oss syke?» Hvis du kjenner jobben din inngående og brenner for sikkerhet, kan du enkelt svare på spørsmålet.
Sannheten er at du ikke trenger å være sikkerhetsansvarlig eller veileder for å gi det riktige svaret. Alle som arbeider med deponering av farlig avfall, kjemiske anlegg eller andre produksjonsanlegg forventes å ha minimumskunnskap om farene på arbeidsplassen sin.
Men hvis en ansatt ikke kjenner til disse farene, hvordan kan han da vite dem? Det er her et farekommunikasjonsprogram kommer inn på scenen.
Farekommunikasjon dekker mange grunner. Det er snakk om alle fysiske, kjemiske og helsefarer på arbeidsplassen. Noen spørsmål som må tas opp er: Hva er farene? Hvordan kan en ansatt beskytte seg selv? Hva skal en ansatt gjøre i tilfelle ulykke eller skade?

Så hvis det ikke er noe slikt program i bedriften din og du ønsker å sette et, her er fem grunnleggende ting du må ha. 

(1). Et skriftlig farekommunikasjonsprogramImage Source: https://www.pexels.com/photo/two-test-tubes-954585/

Mange bedrifter bruker ISO 9000 og relaterte standarder for å dokumentere arbeidsprosesser. I kjernen sier denne standarden "Skriv det du gjør, gjør det du skriver." Arbeidsprosesser skrives ned, og de dokumenterte prosessene følges deretter. Å ha skritt nedskrevet sikrer konsistens i hvordan ansatte gjør arbeidet sitt.  
Forutsetningen gjelder også for et fareprogram. Å ha programmet i skriftlig form visker ut uklarheter og feiltolkninger. Noen av tingene som må dokumenteres er:
  • De spesifikke farene i hvert område av anlegget;
  • Plassering av MSDS (materialdatablad) og annen fareinformasjon;
  • Opplæring om farene på arbeidsplassen; og
  • En omfattende liste over kjemikalier (og deres mengde) i hvert arbeidsområde.

Det dokumenterte programmet og prosedyrene, sammen med filene til MSDS (mer om dette i neste avsnitt) og kjemikalielisten må være lett tilgjengelig for alle ansatte.  

Et kjemikalies materialsikkerhetsdatablad, eller MSDS, må være både tilgjengelig og brukt.
Sikkerhetsdatablader er ubrukelige hvis ingen (bortsett fra sjefen) bare har tilgang til dem, så hver ansatt må være klar over den nærmeste plasseringen av MSDS-filene. Det er god praksis at flere eksemplarer distribueres over hele anlegget – som en mappe i laboratoriet, en annen i kontrollrommet og en tredje på lageret.
Det er også like viktig at ansatte vet hvordan de skal brukes. Det gir ingen mening å ha de komplette arkene hvis ansatte ikke er opplært til å bruke dem. (Vi tar opp treningen litt senere.)
HMS-databladet inneholder verdifull informasjon. Inkludert er kjemikaliets navn og natur («Er det brannfarlig eller nøytralt?»), lagringsforhold («Er det greit å oppbevare det utendørs?»), beskyttelseskrav («Trenger du en maske eller en kjemikaliedress for hele kroppen? ”) og førstehjelpstiltak (“Hva gjør du hvis du får hudkontakt?”).
Av denne grunn må alle kjemikalier som håndteres i anlegget ditt ha et tilsvarende MSDS. Sørg også for at MSDS-filer er oppdatert. For eksempel kan syren du bruker nå være forskjellig i styrke fra den som ble brukt i fjor, så gjeldende MSDS må være relevant for den spesifikke kjemiske formen.

Selv om disse databladene er verdifulle, er det bedre å ikke stole på dem alene. Husker du de dokumenterte arbeidsprosessene fra forrige avsnitt? Disse dokumentene må også inneholde noe av den essensielle informasjonen fra HMS-databladet for å være lett å bruke av den ansatte.
Informasjon om personlig verneutstyr og advarsler er nyttige hvis de allerede er inkludert i prosedyrene.

(3). Merkesystem

Ved et raskt blikk gir skilt og etiketter umiddelbar informasjon om kjemikaliet foran deg. For eksempel, når du ser et brannsymbol på en trommel i tankene dine, er du allerede varslet om at den inneholder brennbart innhold og ikke må bringes i nærheten av varmekilder.
En god etikett må bære kjemikaliets navn som riktig ID. Dette må stemme overens med kjemikaliets navn i MSDS. Det kan forårsake forvirring og usikkerhet hvis innholdet i den trommelen er merket som "svimlende væske" mens MSDS sier "ammoniakk". Merk heller ikke en beholder som "syre" når det er mange syretyper i inventaret ditt. 

Videre, gi en umiddelbar advarsel om fysiske eller helsemessige farer om nødvendig. Angi "ikke inhaler" hvis kjemikaliet kan forårsake umiddelbar svimmelhet eller andre sykdommer. 
(4). Farevurdering
Noen kjemiske etiketter har fareklassifiseringer, spesielt hvis NFPA-systemet (National Fire Protection Rating) brukes. Denne ordningen er enkel å bruke og kommer i form av et diamantsymbol. Skiltet er delt inn i fire seksjoner: blått for helse, rødt for brennbarhet, gult for reaktivitet og hvitt for en spesiell kategori.
Disse fire kategoriene er rangert uavhengig fra 1 til 4. I tilfelle av rød seksjon er 1 gitt for et materiale som ikke brenner (som vann), mens 4 er for materialer som lett brenner (som propangass).

NFPA-systemet er ikke det eneste som brukes i bransjen. Avhengig av hva som passer bedriftens behov, kan du bruke andre ordninger som HMIS, GHS eller NPCA. 

(5). Kurs
Ansatte må gjennomgå opplæring for å få bevissthet og kunnskap om farene og beskyttelsestiltakene FØR de håndterer kjemikaliet. De må også være flinke til å vite hvordan de skal tolke og bruke HMS-databladet. Nå og da må det gjennomføres oppfriskningsopplæring for å sikre oppbevaring av kunnskap.
Entreprenører og besøkende på anlegget må også gjennomgå en orientering dersom de også skal inn på anlegget eller skal håndtere kjemikalier. Hvis de tar med egne kjemikalier, må de ha sikkerhetsdatabladene med seg.

Disse fem er en god start hvis du først setter opp farekommunikasjon på arbeidsplassen din. Du kan legge til andre elementer, avhengig av kompleksiteten og omfanget av den kjemiske håndteringen som utføres i anlegget ditt. Det som er viktig er at hver ansatt må vite hvordan de skal håndtere kjemikalier de jobber med og hvor de kan finne informasjonen hvis de trenger det.

SE OGSÅ:
FEM SKUMMELIGE MILJØPROBLEMER OG LØSNINGENE DERES.
TIPS TIL EN MILJØVENNLIG LITEN GÅRD
5 MÅTER Å HA EN MILJØVENNLIG VIRKSOMHET


Skrevet av Walter H. Singer, for Environmentgo.

Forfatter Bio

Walter H. Singer er president og grunnlegger av ACTenviro. Han leder selskapet når det gjelder å tilby toppklassetjenester for avhending av farlig avfall over hele California.

Nettsted | + innlegg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.